Tegninger til byggesøknad for redskapshus på gården

Reglene for landbruket gjelder bare bygg som trengs til den vanlige driften av gården. Norsk Kommunalteknisk Forening har laget et informasjonsark som mange kommuner bruker. Der står det at hageveksthus, siloer og landbruksverksteder regnes som driftsbygning «så lenge de brukes som en del av landbruksdriften» («Driftsbygninger i landbruket», mai 2021).

Det som faller utenfor, er like viktig:

• Garasjen til bilen: «Våningshus og frittliggende garasjer for privatbiler eller andre kjøretøy er ikke ”driftsbygning i landbruket”.» Da gjelder de vanlige reglene, og du kan søke selv opptil 70 m².
• Lager for andre: brukes bygget til lager av landbruksmaskiner for salg eller til opplag, faller det utenfor.
• Bolig: bygget kan ikke brukes til bolig eller fritidsbolig.

Grensen er ikke alltid klar, og det er kommunen som avgjør. Er du i tvil, spør byggesaksavdelingen før du tegner ferdig.

Byggesaksforskriften § 3-2 heter «Alminnelige driftsbygninger i landbruket». Den gir deg rett til å søke selv om oppføring, endring, riving eller bruksendring «til driftsbygning inntil 1000 m2 bruksareal (BRA)». Tilbygg går også, så lenge hele bygget med tilbygget ikke blir over 1000 m² BRA.

Du trenger altså ikke et foretak med ansvarsrett for søknaden. Ifølge informasjonsarket skal søknaden inneholde:

• søknadsskjemaet for tiltak uten ansvarsrett (DiBK, blankett 5153)
• nabovarsel og kvittering for at naboer og gjenboere er varslet (blankett 5155 og 5156)
• situasjonsplan med bygget tegnet inn i målestokk, på kart fra kommunen
• tegninger i målestokk, for eksempel 1:100, med plan, snitt og fasader, og byggets høyde og forhold til terrenget

Bygget skal stå minst 4 meter fra eiendomsgrensen, med mindre kommunen godtar mindre avstand eller naboen gir skriftlig samtykke. Planen for området kan sette en annen grense. Ifølge informasjonsarket trenger bygg i tiltaksklasse 2 eller 3 uavhengig kontroll fra et foretak, og kommunen kan kreve det også ellers.

Et lite bygg kan du kanskje sette opp uten å søke. Grensene er de samme som for en garasje: høyst 50 m², møne høyst 4 meter og gesims høyst 3 meter (§ 4-1). Med en høy port blir gesimsen fort høyere enn det, og da må du søke.

Tegnklar tegner frittliggende bygg i én etasje opptil 15 × 15 meter, med gesims opptil 6 meter og saltak, pulttak eller flatt tak. Kaller du rommet Redskapshus, Verksted eller Uthus, står det på tegningene og i tittelfeltet.

Over 70 m² sier verktøyet at du trenger ansvarlig søker. Det gjelder garasjer og boder etter § 3-1. For en driftsbygning gjelder § 3-2, og da kan du se bort fra den merknaden. Tegningene er de samme. Søknadspakken, som fyller ut skjemaet og nabovarselet for deg, er laget for bygg opptil 70 m² og tilbys bare da. Er redskapshuset større, kjøper du tegningene for 790 kr og fyller ut skjemaet selv.

Det Tegnklar ikke tegner: fjøs og bygg for dyr, gjødselkjeller, siloer, mellometasje og bærende konstruksjon. Snølasten på taket regner ikke verktøyet ut. Store spenn trenger takstoler eller limtre som leverandøren eller en rådgivende ingeniør dimensjonerer, og det ansvaret har du som tiltakshaver selv.

Kravene varierer litt, men de fleste kommuner ber om dette (Oslo kommune har en god oversikt under «Krav til tegninger»). Hele listen med kilder står i krav til tegninger i byggesøknaden.

• Plantegning i 1:100 med mål og hva rommet skal brukes til.
• Snitt i 1:100 med romhøyde, og snittpiler i planen som viser hvor snittet er tatt.
• Fasadetegninger i 1:100 som viser hele bygget, terrenglinjen og mål på dører og vinduer.
• Tittelfelt med type tegning, tegningsnummer, målestokk, dato og adresse. A4 eller A3, ofte én fil per tegning.
• Situasjonsplan i 1:500 med bygget tegnet inn på kartet. Den er med i søknadspakken: du laster opp kartet fra kommunen og plasserer bygget.